Internasjonale erfaringer i nasjonale e-helse prosjekter – hva har Norge lært av andre land i utredningen av Én innbygger – Én journal

PrintPrint
Oplægsholder
Navn: 
Irene Olaussen
Stilling: 
Senior Advisor eHealth
Firma/organisation: 
Norwegian Directorate of Health

I 2012 lanserte den norske regjeringen stortingsmeldingen Én innbygger – én journal: Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester, og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å lede utredningen av Én journal. Utredningen skal vurdere, og anbefale ulike konseptvalg og gjennomføringsstrategi for disse. For hvert konsept skal en vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser. Utredningen omfavner hele helse- og omsorgssektoren. Arbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid med sektoren. Ultimo 2015 leverer Helsedirektoratet sin anbefaling til regjeringen.

Utredningen har kartlagt andre lands erfaringer med konseptvalg og gjennomføringsstrategi på e-helse området. Mens utviklingen internasjonalt på 90-tallet var preget av små-skala, lokale implementasjoner i et begrenset sett av virksomheter er trenden de to siste tiårene en økende driv for å levere langt mer substansielle, nasjonale e-helse implementeringer. Gjennom en systematisk beskrivelse av erfaringer ulike land - gode og dårlige, er det skapt et rom for refleksjon rundt de utfordringer og muligheter Norge står overfor. 

I innlegget vil vi presentere sentrale funn i den internasjonale studien, og spørsmålene disse funnene har mobilisert i det nasjonale prosjektet.